I refleksjonsnotatet mitt trekker jeg frem et tema fra dette kurset som var ekstra interessant; filterbobler og ekkokamre. Der skriver jeg at det har vært en “eye-opener” å tenke på at innholdet jeg scroller meg gjennom på daglig basis er skreddersydd for akkurat meg. Og når jeg tenker over det så gir det jo fullstendig mening, det er jo ikke tilfeldig at de samme menneskene på Instagram står først i Story-feltet hver gang jeg åpner appen, eller at jeg kun får opp innlegg fra 10-15 forskjellige kontoer når jeg egentlig følger flere hundre, eller at hver gang jeg ser et sponset innlegg på Facebook så er det et eller annet nettsøk jeg har gjort som kommer tilbake for å hjemsøke meg.

Men hva er egentlig filterbobler og ekkokamre?

Eli Pariser beskriver det som din egne personlige boble som er skreddersydd basert på dine digitale fotspor, mens ekkokamre beskriver en situasjon hvor informasjon, ideer og opfatninger er den samme blant en bestemt gruppe med mennesker, altså at de menneskene deler samme synspunkter som deg selv. I et ekkokammer repeteres den samme informasjonen og man har liten tilgang på ny eller annen informasjon som gjør at informasjonen eller oppfatningen ofte blir veldig snever. For å bruke Instagram-eksempelet igjen så har jeg også begynt å tenke over at alt jeg ser i min feeden er helt likt; det er samme stil og utseende på alle “influenserne”, samme bruk av farger og minimalisme, som på en side er veldig behagelig å se på, men på en annen side blir veldig ensformig og kjedelig. I følge min Instagram-feed så er interiøret til alle mennesker der ute helt likt, alle ser like ut og alle liker å gjøre de samme tingene.

The Social Dilemma

Vi etterlater oss enorme spor på internett for hvert eneste tastetrykk og samtidig gir vi fra oss mengder med data; som kunnskap om våre bevegelser, preferanser, ønsker, følelsesliv telefonbruk, aktivitetsnivå, puls, forbruk og så mye mer. I dokumentaren, “The Social Dilemma”, på Netflix som handler om hvordan de største aktørene samler vår brukerdata for å skreddersy og servere oss det vi vil ha, kommer det også frem at disse metodene er skapt og designet for å få oss til å bruke produktene lenger. Produktene er designet for å utløse dopamin i hjernen, som gjør oss hektet. I dokumentaren er det en som sier «Hvis du ikke betaler for produktet, så er du produktet». Det ga meg frysninger. Etter å ha sett den dokumentaren har jeg blitt sånn passe skeptisk og litt paranoid når det gjelder hva jeg søker på, hva jeg legger ut og hva jeg i det hele tatt trykker like på.

Konsekvenser?

Det er diskutert flere negative konsekvenser av filterbobler og ekkokamre, blant annet innenfor politikk; dersom du kun får informasjon fra ett parti vil du aldri kunne vurdere noen andre partier – rett og slett fordi skjermen du ser på bare gir deg det den tror du vil ha. Det åpner ikke for diskusjon eller refleksjon rundt andre alternativer. Med avanserte algoritmer blir informasjonen filtrert og personifisert, som i verste fall kan skape et falskt bilde og vrangforestillinger for hvordan verden egentlig ser ut. Vi får personifiserte nyheter og vi får bekreftet meninger vi allerede har – som begrenser oss fra å tenke nytt og annerledes eller å få andre synsvinkler og perspektiver. Med det sagt så finnes det også noen fordeler – slik som at det gjør jobben til den digitale markedsføreren litt enklere og det gjør det enklere for forbrukere å navigere seg rundt på internett, fordi man får tilpasset informasjon – som hvis man f.eks. søker etter klær så får man relevante annonser og treff basert på tidligere kjøp, tidligere søk, personlig data som alder, bosted, kjønn, preferanser osv. Men det kan være lurt å innimellom ta en titt på ting du ellers ikke ville søkt på eller klikket deg inn på, les en kjedelig nyhetsartikkel f.eks. for å få med deg hva som skjer utenfor boblen også.

Referanser:

https://en.wikipedia.org/wiki/Filter_bubble

https://no.wikipedia.org/wiki/Ekkokammer

You might also enjoy:

Leave A Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *