Bildet er tatt av launchpresso fra Pixabay 

Hva er egentlig en Blokkjede?

Blokkjeder kan i all enkelhet kalles en logg. Denne loggen består av flere blokker med informasjon. Fremfor at informasjonen ligger ett sted, eller må sendes til og fra alle involverte aktører, har alle i kjeden tilgang til all informasjon og får beskjed når endringer blir gjort, eller når nye elementer blir lagt til. Om endringene godkjennes av alle parter, kan prosessen fortsette. Det er dette som er den uavhengige revideringen som utelater tredjeparter som saksbehandlere, banker, offentlige registre eller jurister.

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

Beskrivelsen ovenfor er én måte å forklare hva en blokkjede er. En annen måte som passer godt for de som er mer visuelle av seg, meg selv inkludert, er denne videoen laget av Simply Explained:

Hentet fra YouTube: How does a blockchain work – Simply Explained

Videoen ovenfor illustrerer hvordan blokkjede-teknologien fungerer, på en lettfattelig måte. For å oppsummere innholdet i videoen; en blokkjede er en rekke blokker som inneholder informasjon. Hver blokk har en viss mengde data og to unike koder, en kode for den aktuelle blokken og en for forrige blokk – det vil si at hver blokk er basert på forrige blokk og derav ordet; blokkkjede. Koden kalles for “hash” og kan sammenlignes med et fingeravtrykk eller blokkens egne signatur. Hva slags data en blokk inneholder kommer an på hva slags blokkjede det er. Eksempler på data en blokk kan inneholde kan være en del av en kontrakt, verdipapirer, en transaksjon, viktig informasjon eller en valgstemme. I videoen brukes Bitcoin som eksempel. En Bitcoin blokkjede vil inneholde informasjon om avsender, mottager og beløp – altså hvor mange Bitcoins som skal overføres. Fordelen med disse kodene er at hvis du endrer en blokk, endres hele blokkjeden og det vil resultere i at de andre blokkene blir uleselige, det er det som gjør blokkjeden sikker.

En av mine forelesere, Karl Philip Lund, skriver i en artikkel om Blokkjeder at det er for oss det Internett var på 90-tallet. Den gangen var Internett litt uforståelig, ukjent og komplekst, og ble derfor mest brukt av helt spesielt interesserte. Han skriver videre at der Internett handlet om å dele tekst og bilder gjennom et nettverk, handler blokkjeder om å dele verdier gjennom et nettverk. Denne beskrivelsen gjorde det utydelige litt mer tydelig for meg i alle fall.

Hva er formålet med blokkjede-teknologien?

Som nevnt, er Blokkjede-teknologien både kompleks og litt vanskelig å forstå for de av oss som ikke er data-nerds (les: entusiaster). Og etter å ha lest titalls beskrivelser og formuleringer av hva en blokkjede er, er jeg enda ikke helt sikker på at jeg har forstått det selv… Men vi prøver allikevel. Formålet til blokkjede-teknologien er først og fremst, slik jeg forstår det, å kunne gjøre trygge overføringer uten å være avhengig av en tredjepart – slik som f.eks. en bank, jurist eller eiendomsmegler. Jeg vet ikke med deg, men jeg har aldri tvilt på banken min. Burde jeg gjøre det? Jeg tror jo ikke at banken stjeler fra meg eller at de kommer til å gå konkurs også forsvinner alle sparepengene mine. Jeg tenker heller ikke at banken deler min persondata med andre. På en annen side så trodde jeg ikke det om Facebook heller, men de motbeviste det ganske greit etter Cambridge Analytica-skandalen i 2018. Så man skal aldri si aldri. En annen ting er jo at denne teknologien kanskje er veldig mye mer aktuell i utlandet der det er mye mer korrupsjon og mye mindre tillit til myndighetene sammenlignet med lille Norge.

Hva bruker vi blokkjeder til og hvilke potensial har denne teknologien for fremtidige arbeidsmåter?

Den mest kjente formen for blokkjeder er kryptovaluta – de fleste har sikkert hørt om Bitcoin. Dette var første gang blokkjede-teknologien ble tatt i bruk i praksis selv om teknologien ble oppfunnet noen år tidligere. Satoshi Nakamoto, en eller flere anonyme, utviklet Bitcoin. Bitcoin overføres elektronisk fra avsender og direkte til mottaker uten å gå via en betalingsformidler.

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay
Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay 

I følge finanssans.no finnes det en rekke fordeler og ulemper ved å benytte seg av denne betalingsmåten. Blant annet er det lave gebyrer for å overføre til utlandet sammenlignet med norske banker og overføringen skjer umiddelbart grunnet at det ikke finnes en tredjepart involvert. Noen vil anse anonymiteten som en fordel. Også er sikkerheten med at transaksjonene ikke er innom et mellomledd naturligvis en stor fordel for mange. Ulempene er først og fremst at Bitcoin ikke er en akseptert betalingsmåte de fleste steder. Du kan eksempelvis ikke handle matvarene dine på Kiwi med Bitcoin… Tror jeg? Hehe, neida. Du kan ikke det. Finanssans skriver at man kan bruke Bitcoin som betalingsmåte i 14.000 forskjellige butikker og sammenlignet med VISA og MasterCard som kan brukes i 44 millioner butikker, er det derfor ikke å forvente at din lokale matbutikk eller cafe tar imot Bitcoins. En annen ulempe er at verdien på Bitcoin svinger mye i forhold til referanseindeksen og har dermed høy volatilitet. Og sist, men ikke minst – du har ingen forsikring på Bitcoin, slik som du eksempelvis har dersom du mister VISA-kortet ditt.

Konklusjon

Når Karl Philip Lund skriver at kryptovaluta og blokkjeder i dag kan sammenlignes med hva vi tenkte om internett for 30 år siden – tenker jeg at vi vil se mye mer av det fremover. Men hvor fort utviklingen skjer og hvem som vil ta i bruk teknologien vet vi ikke. Det jeg undres over når det gjelder denne kryptiske og hemmelighetsfulle måten å dele informasjon på er hva konsekvensen vil være dersom informasjonen havner i feil hender? Vil dette være en genial løsning for kriminelle og pedofile å dele snuskete ting og svarte penger? Hvem vet… Når det gjelder positive endringer – er jeg helt sikker på at det vil endre mange arbeidsmåter slik vi kjenner det i dag endringen vil være positiv fordi det kan effektivisere arbeidsmåter slik som kjøp og salg av bolig, overføring av verdier, samling av egen persondata og viktige papirer slik som førerkort, vitnemål, forsikringspapirer og slike ting. Og videre er det vel bare fantasien som setter grenser for hva man kan bruke blokkjeder til.

Kilder:

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.htm

https://www.nrk.no/kultur/facebook-saksokt-etter-cambridge-analytica-skandalen-1.14349224

https://snl.no/Bitcoin

https://m24.no/cambridge-analytica-debatt-facebook/facebook-blir-fremstilt-som-den-store-stygge-ulven-men-de-er-ikke-alene-vgs-app-delte-data-med-55-tredjeparter/180404

https://finanssans.no/hva-er-bitcoin

You might also enjoy:

1 Comment

  1. Hei Grete!

    Flott innlegg 🙂 Forklaringen din av blockchain er solid og aller viktigst lettfattelig. Du viser til relevante kilder og drøfter gode eksempler. Bra! Du nevner at formålet med blockchain er å gjøre trygge overføringer uten å være avhengig av en tredjepart. Det er sant, men her kunne du kanskje også ha nevnt hvordan blockchain kan effektivisere saksbehandlingsprosesser (som du nevnte litt kort om i konklusjonen). Drøft litt rundt hvordan dagens prosesser fungerer i dag, og sammenlign det med blockchain 🙂

    Godt skrevet og lykke til videre med bloggingen 😀

Leave A Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *